Den siste reisen

Det vanskeligste med å dele livet med de firbeinte vennene våre, er at de lever så mye kortere enn oss. Ett av de viktigste og samtidig tyngste ansvarene vi påtar oss, er å si farvel når de dårlige dagene er flere enn de gode. 

Som veterinær er det min jobb å si ifra når jeg ser at tiden er inne, men til syvende og sist er det du som eier som må ta den endelige avgjørelsen. 

Jeg får ofte spørsmål om selve prosessen, så derfor skriver jeg litt kort om den her:

Først vil kjæledyret ditt få en kombinasjon av beroligende og smertestillende medikamenter. Noen velger å si farvel her mens dyret sover dypt, mens andre ønsker å bli til jeg har satt den siste sprøyten med avlivingsvæske. Ingenting er feil, det er fullt og helt opp til dere å vurdere hva dere ønsker. Når kjæledyret ditt sover godt, setter jeg en injeksjon med avlivingsvæske. Det er denne som avslutter livet. Som regel går dette rolig for seg, men det er viktig å være klar over at døden inntreffer forskjellig: Man kan oppleve at kjæledyret hiver etter pusten, eller at det kommer små ul eller kramper. Dette er en naturlig reaksjon på døden og den har ikke vondt, men det er viktig å være klar over at slikt kan skje.

Dere må også ta stilling til om dere ønsker separat eller felles kremering, noen ønsker også å gravlegge i egen hage. Etter avliving vil krematoriet hente kjæledyret ditt på en av sine runder, og ved separat kremering får du tilbake asken i en urne. Ved å klikke på denne linken vil dere se utvalget til krematoriet. Jeg kontakter deg så snart urnen er tilbake på klinikken.

Dette er tungt, og det skal det være. 
Så hvis du har spørsmål kan du kontakte meg på telefon eller epost, eller komme innom klinikken for en prat.